Astri Frisak, en markant kvinne i nyere norsk landbrukshistorie
Astri Frisak som student i Kristiania 1904 (med tillatelse av Hans Frisak)
Arkivet til forsøksleder Astri Frisak ved Statens Frøkontroll var først oppbevart hos Frøkontrollen, og seinere hos Mattilsynet fram til 2021. Da overtok Vitenskapshistorisk arkiv dette. Nå ligger det der sortert i 5 bokser merket med innhold. Arkivet omfatter både hennes egne faglige produksjon og litteratur hun har brukt under studiene og i yrkeslivet.
Astri Frisak ble født i Ålesund i 1883, og flyttet i 1900 til Kristiania, hvor hun tok eksamen artium i 1904. Etter en sykdomsperiode hvor hun bodde hjemme i Ålesund, begynte hun i 1909 som gartnerlærling ved bl.a. Botanisk Hage. Året etter flyttet hun til Danmark og jobbet ved ulike frøavlsfirmaer der i 3 år. I 1913 kom hun hjem og tok først formell utdannelse som gartner. I 1915 ble hun immatrikulert ved NLH og tok eksamen her i1917. Fra 1920 til 1923 var hun var høgskolestipendiat i frøavl ved NLH. Hun ble ansatt ved Statens Frøkontroll i 1924. Hun hadde også lange studieopphold i USA og Nederland. Fra 1931til 1948 var hun avdelingssjef ved Statens Frøkontroll og var med på å bygge opp en institusjon i sterk vekst. At en kvinne kom inn i en så vidt framstående stilling i norsk landbruksforvaltning, vakte ikke lite oppsikt i avisene. «Dagbladet» hadde et helsides portrettintervju i 1933 med bilde av Astri Frisak og hennes medarbeidere i virksomhet.
Utenom sitt faglige engasjement var Astri Frisak en markant personlighet på mange områder. Hun gjorde seg sterkt gjeldende i det mannsdominerte miljøet blant studenter og ansatte ved Norges Landbrukshøgskole. Frisak var den første kvinnelige formann i Studentsamfunnet i Ås, hun var med og stiftet Hagebrukerlaget i 1918 og var foreningens formann i to år. Selv skrev hun 50 år seinere at formålet ikke var å få i stand en sosial klubb for kollegialt samvær. Tvert imot ble foreningen stiftet i opposisjon til undervisningen ved avdelingen, en undervisning som hun mente ikke holdt det vitenskapelige mål som kreves for en høgskole.
Frøavl av sommerblomster av Astri Frisak
Astri Frisak har også en imponerende publikasjonsliste. Her finnes to bøker;
Frøavl av grønnsaker og rotvekster (nb.no)
Frøavl av sommerblomster (nb.no),
Hun har også skrevet en bok om Plantene i Bibelen : med legender, myter og sagn (nb.no), Boka er basert både på hennes faglige kontakter på Botanisk Institutt på det Hebraiske universitetet i Jerusalem og hennes gode kjennskap til Bibelen. Det er imponerende at hun skrev boka da hun var 85 år.
Studentsamfunnet i Ås hadde en kritisk periode først i 1920-årene, da finansieringen skulle sikres for Studentsamfunnets bygging. I vårsemestret 1922 trengtes det en resolutt og handlekraftig formann, og valget falt på stipendiaten Astri Frisak. Hun var for øvrig den eneste kvinnelige formannen i Studentsamfunnet for et tidsrom på bortimot 50 år. Hun tok veien til Stortinget og la saken fram for formannen i Finanskomiteen. Resultat ble en bevilgning på kr 100 000. For den bragd ble Astri Frisak slått til ridder av Hans Hovenhed Hestehovens Orden ved den første ordenspromosjon i Studentsamfunnet i 1938.
Astri Frisak sluttet i 1948 ved Frøkontrollen og ble pensjonist, ikke minst for å få friere armslag for annet arbeid. Hun var også en sterk kvinnesaksperson. I siste del av 1930-årene engasjerte hun seg sterkt i diskusjonen om likestilling i statlige embeter og førte en heftig argumentasjon for kvinnelige prester, f.eks. i en artikkel i «Dagbladet» med overskriften «Gud smiler». Hun har også en artikkel om den nye valgordningen og kvinner hvor hun skriver at urettferdigheten skriker når det gjelder kvinnerepresentasjon i politiske organer. Hun engasjerte seg lokalt for foreningsarbeid. I 1930-årene var hun formann i Ås og Nordby Sanitetsforening og sørget for innkjøp av sykebil til bygda. Etter krigen var hun leder av Ås Vel, Astri Frisak var en aktiv politiker for Venstre i Ås og i Drøbak. I Ås Venstre var hun formann i 12 år. Hun satt to perioder i Ås kommunestyre. Hun flyttet til Drøbak i begynnelsen av 1950-årene og deltok aktivt i bystyret der til hun gikk ut i en alder av 79 år. I sitt 90-årsintervju sier hun at mannfolk iblant forsøkte å dukke henne, men «de lærte fort at de ikke burde plukke meg på nesen». Hun var styrerepresentant i Akershus Venstre og hun reiste på foredragsturneer for Norges Venstrekvinner bl.a. over emnet «friske oppgjør med sosialismen og byråkratiet», men tok også opp emner som lønnsevnen i jordbruket.
Astri Frisak døde i Drøbak i 1978, nær 95 år gammel. Det er derfor mange som har mange gode minner om henne. Magne Bruun har en oversiktlig artikkel om henne i Jord og Gjerning 2002. Norsk landbruksmuseum - 2002 - Jord og gjerning 2002.pdf (unit.no). Anne Birgit Bævre har også skrevet en god og oversiktlig artikkel om henne i Follominne 2024 Follominne. 2024 62 (nb.no)
