Paraklinisk veterinærmedisin
Her finner vi infeksjonsfagene som studerer selve infeksjonsorganismer (agens) (prioner, virus, bakterier, sopp, en og to- og flercellede parasitter – både inne i kroppen og utenfor) hos alle husdyr inkludert fisk. Disse områdene omfatter både normalt forkommende agens, og men det er mest oppmerksomhet rettet mot studiet av sykdomsfremkallende organismer hos våre dyr.
Immunologi har stadig blitt en viktigere del av parakliniske fag som omfatter en normal tilstand hos dyret og også når immunsystemet ikke fungerer som normalt.
Patologi
Med faget patologi mener vi læren om sykdommene hos dyr og mennesker der siktemålet er å beskrive den unormale (patologiske) anatomi i organene. I patologien beskrives både ulike sykdommers morfologiske utseende både sett med det blotte øye og sett i mikroskopet eller elektronmikroskopet. I de første ti-år på NVH ble faget oftest omtalt som patologisk anatomi, men senere bare som patologi
I undervisningen ble det også fokusert på kunnskap om sykdomsutvikling (patogenese), patologisk-anatomiske og histopatologiske (mikroskopiske) forandringer (som skiller dem fra normal mikroskopisk anatomi) ved de vanligst forekommende sykdomstilstandene, samt ved alvorlige smittsomme sykdommer (Gruppe A- sykdommer) hos produksjonsdyr, hest og familiedyr i Norge.
Kompendier vil bli gjort tilgjengelig på et senere tidspunkt.
Ved NVH var Patologisk - Anatomisk Institutt opprettet som en av de første fem institutter i 1935. Les mer om instituttet her.
Institutt for mikrobiologi og immunologi
Institutt for mikrobiologi var ikke blant de første fem avdelingene ved Norges veterinærhøgskole (NVH) i 1935. Den første opplæringen i bakteriologi ble gitt høsten 1939 av professor Halfdan Holth. Det ble forelest 1 time i uken. I Årsberetningen fra 1938 -40 kan vi lese at «Det ble forelest i alminnelig bakteriologi hvorunder ble gitt et omriss av bakterienes morfologi og biologi samt i spesiell bakteriologi, omfattende de for våre husdyr patogene mikrober. Det reglementerte kursus i bakteriologi ble holdt på Veterinærinstituttet i vårsemestret 1940 med to timer i uken.» Tilsvarende undervisning ble gitt i bakteriologi fram til 1948.
Professor Holth døde den 13/5-1950. og i årsberetningen for disse årene trekkes Hoth sin uvuredlige innsats for etableringen av NVH: «professor Holth i første rekke blant de menn som kjempet Norges Veterinærhøgskole fram. Han var høgskolens selvskrevne og første rektor fra 1936 til 1948. Han var i denne tid også høgskolens lærer i bakteriologi. Ved siden av sin befatning med høgskolen var han også direktør for Veterinærinstituttet fra 1914 og har gjort en større vitenskapelig innsats enn noen annen norsk veterinær.»
Halfdan Holth ble tildelt er rekke priser og han var blant annet var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, kommandør av Finlands Vita Ros, ridder av Dannebrogordenen og kommandør av den svenske Nordstjärneorden.
Det finnes flere biografier skrevet om Holth, blant annet en fra bokverket Norsk biografisk leksikon, utgitt 1999–2005.
Les mer her om Holths biografi
Fra Holths publikasjonsliste nevnes her hans doktorgradsarbeid.
“Some investigations on the virulence and growth of the B.C.G. bacillus and other tubercle bacilli” av Halfdan Holth, 1937.
Etter Holths død overtok avdelingssjef Steinar Hauge som midlertidig lærer i bakteriologi og immunitetslære fra 1948.
Professor Steinar Hauge var også bestyrer av Institutt for næringsmiddelkontroll og hygiene og undervisningen i bakteriologi og immunologi ble i mange år gitt med utgangspunkt i dette fagfeltet.
I 1963 fikk NVH bevilgninger til å opprette et professorat i mikrobiologi og immunologi, og dr. med. vet. Olav Sandvik ble utnevnt som professor samme år. Og med han ble Institutt for mikrobiologi og immunologi opprettet som egen enhet.
Med Sandvik som professor fortsatt den faglige utviklingen og forskningen som var startet under Hauge med fornyet kraft. Sandvik var rektor ved NVH fra 1972 – 75. Sandvik ble direktør ved Veterinærinstituttet i Oslo, fra1975 til 1983, og deretter veterinærdirektør i Landbruksdepartementet og leder av veterinærvesenet fra 1983 til 1990. Han hadde dermed en usedvanlig karriere bak seg da han døde og han skrev om sitt liv i boken
“Skjebnespill : fra Kvinnherad til veterinærvesenets innside : tanker og minner på fallrepet”, Olav Sandvik, 2012. Utgitt og bearbeidet av medlemmer i Norsk Veterinærhistorisk Selskap som han var med på å starte.
Les mer om Olav Sandvik på Store norske leksikon.
Først holdt bakteriologi og mikrobiologi til i en bygning ved siden av studentkantina Corvetten (lavt 1 etasje) på Adamstua.
Bildet (det høye Huset til venstre) viser det nye bygget for Næringsmiddelkontroll, hygiene og bakteriologi (NMB-bygget) på 70-tallet.
Foto: NVH Inger CatriniusSenere flyttet Mikrobiologi, virologi og immunologi til det oppussede Lindern skole som vi ser på bildet her.
Foto: NVH Inger CatriniusDet er utgitt flere kompendier i faget
Blant annet : Bakteriologisk diagnostikk og systematikk BOK. Olav Sandvik ca. 1960
Noen av dem var godt illustrert slik som på bildet her.
Fra Farmakologisk institutt til Institutt for farmakologi og toksikologi
Undervisningen i farmakologi og toksikologi ble høsten 1938 innledet av professor dr. med. Klaus Hansen som var professor i farmakologi ved Universitetet i Oslo. Han hadde tatt doktorgraden 1925 ble ansatt som førsteamanuensis. Han var også godkjent spesialist i hudsykdommer og veneriske sykdommer. I 1928 overtok han professoratet i farmakologi etter Poul Poulsson.
Veterinær Ottar Dybing ble ansatt som amanuensis i farmakologi og toksikologi i 1936. Han underviste i faget resten av 1938, og fram til 1942. Professor Klaus Hansen støttet den tyske okkupasjonen av Norge i 1940 og ble medlem av NS samme høsten.
I et skriv fra departementets 9. januar 1942 ble det bestemt at undervisningen i farmakologi og toksikologi skulle overføres fra Universitetet i Oslo til et nyopprettet farmakologisk institutt ved Veterinærhøgskolen (NVH) og bestyres av en dosent. Som dosent ansatte departementet den tidligere amanuensis, veterinær Ottar Dybing etter forutgående uttalelse fra sakkyndige.
Les mer om Klaus Hansen på Store norske leksikon
Fra 1945 ble dosent Dybing fortsatt videreført som bestyrer av instituttet. Etter at Stortinget hadde besluttet at dosenturet i farmakologi skulle gjøres om til professorat, ble dosent, dr. med. veter. Ottar Dybing i statsråd den 7. januar 1950 utnevnt til professor i faget.
Bilde av Ottar Dybing.Ottar Dybing ble utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse Utmerkelsen ble tildelt for fortjenstfullt vitenskapelig virke i 1969.
Rektor Olav Sandvik skrev i NVHs Årsberetning for 1972 om professor Dybing at han nød stor anseelse på grunn av sin faglige innsikt og strengt vitenskapelige holdning. Han ble i de senere år mer og mer engasjert i toksikologien. Han var også sterkt etterspurt i internasjonalt samarbeid og var medlem av en rekke norske og internasjonale komitéer og råd. Professor Dybing var et usedvanlig rikt utrustet menneske og har gjort et stort og viktig arbeid i høgskolens tjeneste. Han var rakrygget og rettlinjet i all sin ferd og vil bli dypt savnet av kolleger og venner.
Les Minneord om Ottar Dybing av Rolf R. Svenkerud her.
Dybing ble etterfulgt av dr. med. vet. Erling Søgnen som hadde vært førsteamanuensis i faget siden 1959, og dosent siden 1968. Han ble utnevnt som professor i farmakologi og toksikologi i 1972.
I en nekrolog over Erling Søgnen i Aftenposten 30. april 2004 av hans kollega veterinær og desent Inger Nafstad ble han blant annet beskrevet slik – «Når det gjaldt å gjennomføre prosjekter han var overbevist om behovet for, kunne han ofte gå utradisjonelle veier for å nå målene, noe som nok fikk mang en byråkrat til å riste på hodet. Vi er mange som vil savne Erlings lune blanding av sørlandsk og nordnorsk humor og hans kunnskaper i historie og litteratur.»
Bilde av Erling Søgnen.
Foto: Lokalhistoriewiki.no