Jord og gjerning
Årbøker for Norsk Landbruksmuseum
Norsk Landbruksmuseum utga fra 1987 til 2010 årbøker.
I årbøkene er det skrevet fagartikler på et bredt spekter av fagområder som i bred forstand var knyttet til Norsk Landbruksmuseums virksomhet. En stor del av forfatterne er forskere og fagpersoner knyttet til forskningsinstitusjonene på Campus Ås.
Årbøkene ble digitalisert i 2023.
-
Jord og gjerning 1987
-
Jord og gjerning 1988
-
Jord og gjerning 1989
-
Jord og gjerning 1990
-
Norsk landbruksmuseum - 1991 - Jord og gjerning 1991
-
Norsk landbruksmuseum - 1993 - Jord og gjerning 1992 -93
-
Norsk landbruksmuseum - 1996 - Jord og gjerning 94-95
-
Norsk landbruksmuseum - 2000 - Jord og gjerning 2000
-
Norsk landbruksmuseum - 2001 - Jord og gjerning 2001
-
Norsk landbruksmuseum - 2002 - Jord og gjerning 2002
-
Norsk landbruksmuseum - 2007 - Jord og gjerning 2007
-
Norsk landbruksmuseum - O.Syrstad - 2010 - Jord og gjerning 2010
Jord og gjerning 1987
Denne årboken fra 1987, utgitt av Norsk Landbruksmuseum, presenterer en samling artikler om norsk landbrukshistorie med bidrag fra tolv forfattere. Årboken dekker emner som norsk husdyravl, jordbrukets tidlige samfunnsstrukturer, og utviklingen av mekanisering i landbruket. Det trekkes også frem nyere forskningsprosjekter som "Melbostadprosjektet" i Hadeland, som dokumenterte moderne gårdsdrift på en tradisjonell gård med flere generasjoner. Artiklene omhandler både historiske og samtidige perspektiver på landbrukets utvikling, og diskuterer hvordan landbruket tilpasset seg sosiale og teknologiske endringer gjennom tiden.
Her er forfatterne som har bidratt til årboken Jord og gjerning 1987:
Åse A. Lange – Dokumenterte samtidslandbruk på en gård i Hadeland gjennom "Melbostadprosjektet".
Olav Hjulstad – Beskrev landbrukshistorie fra besteforeldregenerasjonen.
Bjarne Gjelstad – Skrev om norske husdyrraser og deres utvikling.
Trond Løken – Analyserte forhistoriske jordbruksbosetninger i Rogaland.
Rolv Petter Amdam – Undersøkte de første landbruksselskapene og reformbevegelser i norsk jordbrukshistorie.
Per Ove Røkholt – Diskuterte ideologi, samfunnsendringer og tilpasning innen landbrukssamvirket.
Harald Espeli – Skrev om traktorens innføring i Norge og statens rolle i traktorimport under første verdenskrig.
Steinar Wikan – Skrev om kolonisasjonsbruket på Bjørklund gård i Pasvikdalen.
Rigmor Frimannslund Holmsen – Utforsket bondekvinnens samfunnsoppgaver.
Målfrid Snørteland – Skrev om Jærmuseet og dets fokus på moderne jordbruk.
Audun Dybdahl – Beskrev Steinkjer Museums landbrukssamling.
Ragnar Pedersen – Reflekterte over Norsk Landbruksmuseums rolle og plass i museumsstrukturen i Norge.
Disse forfatterne representerer ulike fagområder innen landbruk og historie, og de bidrar til å gi en helhetlig og variert framstilling av norsk landbrukshistorie og samtid.