Meierifag, meierimuseum
og næringsmiddelfag

Meierifag, Meierimuseum og næringsmiddelfag omfattet i 1959 virksomheten på følgende institutter: Meierikjemi, bakteriologi og konsummelkbehandling, Meieriteknologi, Meieriøkonomi og Meierimaskiner. Fagområdet omfatter også virksomhet på Matforsk som i dag er en del av Nofima.

  • Meierihistorisk arkiv er en del av meierimuseets samlinger knyttet til Vitenparken Campus Ås, se nedenfor

    Her ligger også Terje Alfnes sitt private arkiv, mye handler om melkemaskiner og annet utstyr i melkeproduksjonen.

    Meierifaget og norsk meieriindustri ble fra 1860-tallet bygd opp på Den Høiere landbrugsskole på Aas. En betydelig samling av gjenstander fra denne perioden og tidligere tiders melkeforedling ble fra 1980-2005 samlet inn i Norsk Meierimuseum. Denne samlingen vil etter hvert bli tilgjengelig på Digitalt Museum

  • Meierihistorisk arkiv er en del av Meierimuseets samlinger knyttet til Vitenparken på Campus Ås. Materialet knyttet til Meierimuseets samlinger er plassert og lagret i følgende kategorier samlinger:

    • Meierihistorisk arkiv som inngår til databasen ASTA

    • Meierihistorisk gjenstandssamling som delvis er plassert i Meierimuseets lokaler og delvis lagret på Campus Ås. Samlingen vil etter hvert være tilgjengelig på Digitalt Museum

    • Vitenskapelig materiale i meierivitenskap fra NLH/NMBU som digitaliseres og legges ut på databasen Brage

    • Vitenskapelig litteratur i meierivitenskap som er tilgjengelig på Universitetsbiblioteket på NMBU og forskningsdatabasen Brage 

    Ved samling, ordning og registrering er disse fire samlinger sett i sammenheng.

    NMBUs meierihistorie går tilbake til universitetets opprettelse i 1859. Ved opprettelsen av «Den høiere landbrugsskole i Aas» i 1859 ble det etablert en egen besetning for melkeproduksjon. Melka ble satt til kjøling og oppfløting i kjellerne på administrasjonsbygget og på Tivoli. Skolens besetning økte raskt og allerede i 1867 ble det etablert et eget meieri, først i Smia og seinere i Parkgården. Ved byggingen av jernbane (Smålensbanen) i 1879 ble melka sendt for salg direkte til Kristiania og meieridriften ble redusert, og flyttet tilbake til Smia.

    Ved omdannelsen til Norges Landbrukshøgskole i 1897 ble det bygd nytt meieri i 1900. Meieriet ble bygd for å ta i mot små melkemengder, og driften i varte fra 1901-1953 da det ble bygd nytt forsøksmeieri. Studentene drev forsøk og meieriet tok imot maskiner til avprøving.

    I 1983 startet arbeidet med å tilbakeføre bygningen til museum. Meierimuseet ble åpnet 16.9. 1987. Norske Melkeprodusenters Landsforbund og daværende Norges Landbrukshøgskole bidro med betydelige midler til oppussing og restaurering av bygningen. Det er videre gjort en stor innsats av styre og frivillige. Meierimuseet ble konsolidert med Norsk Landbruksmuseum 23. mai 2005 og er fra 2012 en del av Vitenparken på Campus Ås.

    Meierimuseets samlingers formål er å samle et utvalg av tidligere tiders utstyr og maskiner. Videre et bredt spekter av skriftlig materiale og bildemateriale for melkestell og meieribruk generelt. Et spesielt formål har vært å dokumentere hvordan dette har utviklet seg ved Norges Landbrukshøgskole/NMBU. Deler av Meierimuseumsbygningen er gjenskapt slik det var ved nedleggelsen av meieriet i 1953. 

    Meieribrukets samlinger viser den betydning som undervisning og forsking ved NLH/NMBU har hatt for utviklingen av melkeproduksjonen og meieriindustrien i Norge. I nyere tid er dette blant annet kjent ved utviklingen av Jarlsbergosten som en nasjonal og internasjonal merkevare under professor Ystgaards ledelse på 1950-tallet.

    Materialet i Meierihistorisk arkiv omfatter både skriftlig materiale knyttet til undervisning og forskning i meierifag ved Norges Landbrukshøgskole/NMBU og for norsk og internasjonalt meieribruk. Videre omfatter arkivet en del foto- og bildemateriale. Arkivet er et resultat av innsamlingsarbeide som startet tidlig på 1900-tallet. Hovedvekten er likevel lagt på skriftlig materiale knyttet til undervisning og forsking ved NLH/NMBU, og dette er den mest omfattende delen av arkivet. En spesiell del av arkivet er Sigve Erlands meierihistoriske arkiv (se nedenfor).

    Materialet som omfatter jubileumsskrifter for lokale meierier og de norske meieriorganisasjoner er et resultat av det materiale som er sendt inn og samlet i Norsk Meierimuseum. Jubileumsberetninger for den landsdekkende virksomhet er fullstendig. Det er likevel mye skriftlig materiale særlig på lokalplan som finnes i andre samlinger rundt om i landet. Dette gjelder i særlig grad jubileumsberetninger for lokale meierier.

    Arkivet inneholder et godt utvalg av gammel vitenskapelig og meierifaglig historisk litteratur. Her er det i arkivet samlet litteratur fra Norge og de øvrige nordiske land, men også en del litteratur fra øvrige land fra perioden 1850-1930. 

     Arkivet inneholder et bredt materiale som viser markedsføring og informasjonsvirksomhet knyttet til norske meieri- og melkeprodukter. Det er videre en omfattende samling av materiale om markedsføring av norske meieriprodukter – først og fremst ost - i andre land. Den mest omfattende delen av dette materiale er knyttet til markedsføring av ost i USA i perioden 1950 - 2000. 

    Arkivet inneholder et bredt materiale om meieribrukets personale og deres organisasjoner.

    Det er et interessant materiale av fotografier knyttet til meierihistorien i Norge.

    Det er ikke foretatt digitalisering av noe av materialet i det meierihistoriske arkivet.

    En særskilt del av Meierihistorisk arkiv er Sigve Erlands meierihistoriske delarkiv. 

    Samlingene er ordnet og faglig gjennomgått i 2022 og 2023 av Jan Ove Holmen og Ingrid Haug i samarbeid med Per Harald Grue.

  • Privatarkivet etter Terje Alfnes omfatter i alt 48 esker som inneholder følgende:

    Fontene på eskene er registrert i eget dokument

    Terje Alfnes er f. i 1941 i Hobøl. Han er utdannet fra Jordbruksavdelingen på Norges Landbrukshøgskole i 1967 med hovedfag teknikk. Han var forskningsassistent og utdanningsstipendiat på Landbruksteknisk Institutt 1967-70. Fra 1972 arbeidet han i Norske Melkeprodusenters Landsforening fram til pensjonsalder. Arkivet omhandler en lang rekke temaer fra Alfnes sitt yrkesliv med hovedvekt på mjølkemaskiner og annet utstyr i mjølkeproduksjonen.

Det opprinnelige meieriet før tilbygget til høyre ble gjort. Dette er i dag ombygd innvednig og huser Meierimuseet. Den opprinnelige bygningen ble oppført i 1900 av arkitekt Sverre.
Det opprinnelige meieriet før tilbygget til høyre ble gjort. Dette er i dag ombygd innvednig og huser Meierimuseet. Den opprinnelige bygningen ble oppført i 1900 av arkitekt Sverre.
Fra NBVU digitalt bildearkiv

Meierifag, meierimuseum
og næringsmiddelfag - Publikasjoner

  • Hjemmeside for DigitaltMuseum med søkeboks og ulike historiske bilder, inkludert vinterlandskap, bygninger og portretter.

    Meierifag på DigitaltMuseum

    Det finnes mange bilder knyttet til fagområdet Meieri på Digitalt museum.

  • Bøker oppstilt på en hylle i et bibliotek.

    Forelesningspublikasjoner på NMBU.Brage

    NMBUs åpne institusjonelle vitenarkiv. Her ligger ca. 1000 artikler/forelesingshefter digitalisert under fanen Historiske publikasjoner. Her er det en god søkefunksjon: Søk på: årstall, forfatter, emneord eller tidsskrift.

  • Meldinger fra Norges Landbrukshøgskole Forside

    Meldinger fra Norges Landbrukshøgskole

    Serien Meldinger fra Norges Landbrukshøgskole publiserte store deler av forskningen ved institusjonen fra 1920 til 1990. Denne serien er ikke digitalisert med unntak av enkelte tilfeldige publikasjoner. Serien vil digitaliseres etter hvert og gjøres tilgjengelig på denne hjemmesida.

  • Meieriomsetning og meieridrift i Norge 1930-40

    Meieriomsetning og meieridrift i Norge 1930-40

    Av Rasmus Mork.


    Denne boka tar særlig for seg de endringer som har skjedd de siste 10 årene for melk og andre meieriprodukter. Særlig viktig er Omsetningsloven fra 1930. Dessuten har også stiftelsen av Norske melkeprodusenters Landsforbund vært viktig for å skaffe midler til markedsregulering og kvalitetsforbedring av melk og andre meieriprodukter. Det har vært ugitt to tidligere rapporter, en fram til 1905 og en for årene 1905 til 1930.

  • Benterud, S.L, Grude, J. og Wold, E.E. 1908 Meieridriften i Norge indtil 1905

    Meieridriften i Norge indtil 1905

    Av Benterud, S.L, Grude, J. og Wold, E.E. 1908.

    Denne boka markerer et 50 årsjubileum for det første forsøk på felles behandling av melk ble gjort i 1855 på anlegget på Rausjødalens meieri. Boka ser først på eldre tiders behandling av melk. Boka viser videre en oversikt av all meieridrift i hele landet.

  • Illustrasjon av en jente som spiller et horn, stående ved siden av en ku.

    Norske melkeprodusenter gjennom 100 år

    Boka markerer et 100 årsjubileum da forløperen til Norske Melkeprodusenters Landsforbund (NML), Den Norske Meieriforening, ble startet i 1881. Boka gir en oversikt over arbeidet i og begivenhetene omkring organisasjonens virksomhet gjennom hele sekelet. Bokas tre forfattere har delt arbeidet mellom seg: Asbjørn Ringen har skrevet om melkeproduksjonen i tidligere tider. Sigve Erland har skrevet om starten av selve organisasjonen i 1881, og Hans Borgen har hovedsakelig skrevet om tidsrommet 1930 - 1980. I tillegg har Knut Breirem og Harald Skjervold skrevet om sine fagområder.

  • Gyllen relieff av kroner med dekorativt mønster på hvit bakgrunn.

    Norske Meieriers Salgssentral 1928 - 1978

    Av Olav Benterud, 1978

    Etter mange års forsøk på å etablere et instrument som kunne skape ordnende forhold for omsetningen av norsk smør og ost, lyktes det å stifte Norske Meieriers Eksportlag i 1928. Forståelsen for nødvendigheten av at markedet måtte reguleres, ble klart da melkesentralene bygde sin virksomhet på en utjevning av nettopris ved forskjellig melkeanvendelse. Dette forutsatte et regulert marked med faste produktpriser. Forståelsen for betydningen av samhold og utvikling i at produksjonens stigende krav til god kvalitet, førte til at Eksportlagets virksomhet ble utvidet til også å omfatte en produksjonsveiledning. Boka forklarer også hvorfor Eksportlaget ble til Norske Meieriers Salgssentral. Boka gir derfor et godt bilde av utviklingen av meieridrift i disse 50 årene.

  • Industrielt utstyr og rør i et meieri, med teksten "Meieribrukets tekniske utvikling" av Sigve Erland på forsiden.

    Meieribrukets tekniske utvikling

    Av Erland Sigve. 1981

    Boka gir et godt bilde av den tekniske utviklingen gjennom 100 år. Her blir både typiske meieribygninger og maskiner beskrevet. Boka starter med begynnelsen, med handverk som går over på industri. Boka har mange bilder av det utstyret som har vært brukt.